Korleis lagar fallande vatn elektrisitet?

Sjølve elektrisitetsproduksjonen skjer i kraftstasjonen. Det fallande vatnet set ein turbin i rotasjon. Turbinen set ein generator i rotasjon. I generatoren roterer ein elektrisk leiar i eit magnetfelt. Dermed blir elektron i leiaren set i rørsle. Når elektron beveger seg i same retning i ein leiar har vi ein elektrisk straum.

Kraftstasjonen rommar turbinane og generatorane, ofte transformatorar og dessutan forskjellige hjelpeanlegg og apparatrom.

Les meir om turbinar

Les meir om generatorar, transformatorar og anna elektroteknisk utstyr

Foto av kraftverk

Sima kraftverk i Eidfjord. Foto: Statkraft

Aura kraftverk. Foto: Statkraft

Tokke kraftverk. Foto: Statkraft

Bygging av maskinhallen i Kvilldal kraftverk. Foto: Statkraft

Hakavik kraftverk. Foto: Statkraft

Glomfjord kraftverk i Nordland. Foto: Statkraft

Alta kraftverk. Foto: Statkraft

Tysso 1. Foto: Dag Endre Opedal

Nore I kraftverk i Buskerud. Bygd ut i statleg regi for allminnelig forsyning. Foto: Statkraft

Bøylefoss kraftverk frå 1913, ligg ved Nidelva i Aust-Agder. Foto: NVE

Vemork kraftverk på Rjukan, verdens største vasskraftverk i 1911. Foto: Norsk Industriarbeidermuseum

Hafslund kraftverk ved Sarpsfossen frå 1899. Foto: NVE

Hakavik kraftverk produserar 16 2/3 Hz straum, i motsetning til vanleg 50 Hz straum, for jernbanedrift som treng denne spesielle frekvensen. Hakavik kom i drift i 1922 og forsynte Drammensbanen. Foto: Statkraft

Sauda III kraftverk. Foto: Dag Endre Opedal

Kuråsfossen kraftverk på Røros, eit av norges eldste kraftverk. Foto: Helena Nynäs/NVE

Kykkelsrud kraftverk i Askim, kom i drift i 1903. Foto: NVE

Nomeland kraftverk i Iveland i Aust-Agder. Kom i drift i 1920. Foto: NVE. Bildet er digitalt retusjert og beskåret.

Rånåsfoss kraftverk er eit elvekraftverk i Sørum, Akershus. Kom i drift i 1921 med ein effekt på 54 MW. Foto: NVE. Bildet er digitalt retusjert og beskåret.